Risiko-vurdering av leveranseavtale med ansvarsbegrensning

Ansvarsbegrensninger i leveranseavtaler er svært vanlige men kan være problematiske: norsk rett begrenser muligheten til å fraskrive seg ansvar for grov uaktsomhet og forsett (kjøpsloven § 41 om opsetlig misligholdelse, avtaleloven § 36 om urimelig avtale). Modellen må kjenne grensen mellom legitime ansvars-tak (greit) og fraskrivelse av forsett (ugyldig). Dette skiller en SMB-relevant juridisk modell fra en som hallusinerer.

Vurder følgende ansvarsbegrensning i en leveranseavtale mellom to norske
selskaper. Er den juridisk holdbar i Norge? Hva ville en advokat anbefale
å endre?

---
Klausul 14 — Ansvarsbegrensning
Leverandørens samlede erstatningsansvar uansett ansvarsgrunnlag,
herunder ved forsett, grov uaktsomhet og personskade, er begrenset til
10% av kontraktssummen.

Klausulen er IKKE fullt ut juridisk holdbar.

- Ansvars-tak på 10% kan være lovlig for ordinære kontraktsbrudd.
- MEN: ansvarsfraskrivelse for FORSETT og GROV UAKTSOMHET er ikke
  rettsgyldig under norsk rett. Dette følger av alminnelige obligasjons-
  rettslige prinsipper og kan settes til side etter avtaleloven § 36.
- Begrensning av ansvar for PERSONSKADE er problematisk under
  skadeerstatningsloven og produktansvarsloven (avhengig av konteksten)
  og bør utelates.

Anbefalt endring:
"Leverandørens samlede erstatningsansvar er begrenset til 10% av
 kontraktssummen, med unntak av ansvar som følger av forsett, grov
 uaktsomhet, personskade og produktansvar etter ufravikelig lov."